Gjennom forskning og utredning leverer Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, klimasmart landbruk, kart, arealbruk, genressurser, skog, ressursforvaltning og landbruksøkonomi.

Instituttet er organisert i fagdivisjoner, med en rekke fagavdelinger. Avdeling utmarksressurser og næringsutvikling jobber med et tverrfaglig fokus på bærekraftig bruk, innovasjon og forvaltning av økosystemtjenester fra utmark. Avdelingen koordinerer NIBIOs samlede kompetanse innen kulturelle økosystemtjenester, der turisme og opplevelsesproduksjon står sentralt.

Natur og kultur er råvarene i den raskt voksende opplevelsesturismen. NIBIOs forskergruppe innen bærekraftig opplevelsesproduksjon arbeider med mat- og kulturopplevelser, økologiske virkninger av turisme, samt utfordringene mellom bruk og vern i grenselandet naturbruk, forvaltning og næringsvirksomhet.

Landbrukets samlede ressurser er sentrale, inkludert utmarkas natur- og kulturverdier, der biologisk mangfold, kulturlandskap og bærekraftig ressursutnyttelse står i fokus. Matopplevelser, gårds-, fugle- og fisketurisme er konkrete eksempler på sentrale kompetansefelt innenfor NIBIOs portefølje knyttet til reiselivet.

NIBIO er lokalisert over hele landet, med fire stasjoner i Nord-Norge: NIBO Tjøtta på Helgelandskysten, NIBIO Bodø, NIBIO Holt i Tromsø og NIBIO Svanhovd i Pasvik.

NIBIO har bl.a. omfattende aktivitet innen bærekraftig bruk av utmarksbeite, flerbrukshensyn i økosystemtjenester, sirkumpolare miljø- og klimarelaterte utfordringer, populasjonsøkologi, beiteøkologi, reindrift, adferd hos vilt og ferskvannsfisk, dyrevelferd hos husdyr på utmarksbeite, herunder elektronisk overvåking, beitetakseringer hjortevilt og tamfe (beitegrunnlag og beiteskader). NIBIO omfatter også Norsk Genressurssenter og Norsk viltskadesenter – sistnevnte et nasjonalt kompetansenettverk for konfliktdemping mellom samfunn og vilt, f.eks. forebyggende tiltak mot rovviltangrep på sau og rein.

Les mer om NIBIOs samlede fagkompetanse og kompetansen lokalisert regionalt på ulike stasjoner på www.nibio.no

 

Kontaktinformasjon:
Norsk Institutt for bioøkonomi
Postboks 115, 1431 Ås
Kontaktperson: Thomas Holm Carlsen / Eva Narten Høberg
Telefon: (+47) 93 49 94 13 / (+47) 97 73 81 97
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. / Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Web: www.nibio.no

Kulturlandskapet er langt mer enn kulisser for turistnæringa, og kan inngå i natur- og kulturbasert turisme i et mangfold av opplevelsespakker. Her vises skjøtsel av den utvalgte naturtypen kystlynghei i Holandsosen naturreservat, Vegaøyan verdensarvområde. NIBIO arrangerer svikurs som tiltak for å holde verdifull kystlynghei i hevd. (Foto: Thomas Holm Carlsen, NIBIO).


Rødsei eller gammelsalta sei, spesielt knyttet til Helgeland og Salten, representerer tradisjonelt håndverk der blod og tarminnhold fra seien er viktige ingredienser for å oppnå riktig resultat. Rødsei serveres i dag på gourmetrestauranter, og er interessant for dagens turister som er opptatt av lokal kultur. Bildet viser rødsei som er tatt rett opp fra tønna. I dag serveres rødseien kokt, gjerne med potet, gulrotstuing og bacon. (Foto: Eva Narten Høberg, NIBIO).

Sauebeiting i utmarka er en eldgammel driftsform som fortsatt kjennetegner det norske saueholdet. Kjøtt og ull produseres på ressurser som ellers ikke ville bli utnyttet. Samtidig holdes kulturlandskapet åpent, og beiting bidrar til opprettholdelse av det biologiske mangfoldet. Produkter fra saueholdet verdsettes av turistene, og gir grunnlag for autentiske opplevelser (Foto: Eva Narten Høberg, NIBIO).

Vegas verdensarvstatus er nært knyttet til natur- og kulturverdier i samspillet mellom mennesket og ærfuglens kostbare dun. Her er ærfugl med nyklekte unger avbildet på Svalbard. (Foto: Bjørn Frantzen, NIBIO).

Hildegunn i Lånan sjekker en e-bane. I en e-bane kan det hekke flere ærfuglhunner. Lånan i Vega er det største og mest vitale egg- og dunvær i Norge i dag, og har hatt opp mot 1000 hekkende ærfugl de siste årene. (Foto: Thomas H. Carlsen).

Urenset islandsk ærfugldun inspiseres av de største produsentene på Island. Island eksporterer rundt tre tonn med ferdig renset ærfugldun. Til sammenligning produserer man i overkant av 50 kg renset dun i Norge per sesong. NIBIO har jobbet med ærfuglduntradisjonen i flere nordiske land de siste årene. (Foto: Thomas H. Carlsen).

Fisketurisme i ferskvann har et stort potensial. Artene verdsettes forskjellig i ulike kulturer, og gjedde og abbor tiltrekker seg gjerne utenlandske fisketurister. Det er viktig å forvalte naturen og fiskeressursene på en bærekraftig måte, og i tillegg ha kunnskap om ønsker og behov i et marked med høy betalingsvilje. (Foto: Hallvard Jensen).

Opplevelsesprodukt basert på nære dyreopplevelser appellerer til kundesegment med et voksende internasjonalt marked. Fotografering er en viktig del av opplevelsen. Det er viktig å ta de nødvendige forhåndsregler for ikke å forstyrre dyrene. FoU er et sentralt middel i utvikling av nære dyreopplevelser på naturens premisser. Bildet viser havert ved Gjesværsstappan i Nordkapp (Foto: Bjørn Frantzen, NIBIO).

Fugleturisme representerer en betydelig nisje internasjonalt. Hekkeplassene for sjøfugl er en viktig attraksjon i den forbindelse. I Nordkapp er Gjesværstappan en turistmagnet for fugleinteresserte. Over 10 000 besøkende tar båtcruise til fuglefjellene årlig. (Foto: Eva Narten Høberg, NIBIO).

Lundefuglen, også kalt sjøpapegøye, tiltrekker seg turister som ønsker å oppleve denne spesielle fuglen med sitt fargerike nebb. Den finnes i store kolonier i fuglefjell langs kysten der den hekker. På øya Lovund på Helgelandskysten pleier lundefuglen å ankomme den 14. april, og rundt denne merkedatoen tilbyr reiselivsnæringa unike opplevelsespakker i tilknytning til Lundkommardagen (Foto: Bjørn Frantzen).

En båtfører som skal ta turister ut i sårbar kystnatur i RIB må være lokalkjent, hensynsfull, kunnskapsrik og ha kjennskap til natures sårbarhet gjennom hele sesongen. Bærekraftig RIB er et samarbeidsprosjekt mellom Seløy kystferie og NIBIO med fokus på tiltak for å begrense RIBens påvirkning på berørte naturverdier. Her er Kristian Olsen, Seløy kystferie. (Foto: Thomas H. Carlsen).

Fjellreven er vakker, og oppleves som søt og morsom fordi den er nysgjerrig og lite folkesky. På Svalbard er den vanlig nok til at en kan forvente å se den, og reven er tilgjengelig hele året. At fjellreven er utryddingstruet på fastlandet, og at det derfor er stort fokus på vern, gjør arten ekstra interessant for turistene. Fjellreven har derfor potensiale for å bli en ny superattraksjon på Svalbard. (Foto: Bjørn Frantzen, NIBIO).

Det er trendy med rustikke matopplevelser der hele dyret brukes. Smalahove eller sauhau som man sier i nord, er for lengst kommet på moten igjen. Det samme gjelder innmat av dyr. Det er ressursvennlig å bruke hele dyret, og fokuset er spesielt stort ute i Europa. I tillegg er sau selve symbolet på norsk natur, med dype røtter i vår kulturarv. (Foto: Eva Narten Høberg, NIBIO).

Isfiske er en vinteraktivitet med vekstpotensial. Det ligger spennende muligheter i utvikling av opplevelsespakke med måltidet som en naturlig og viktig del. Her er forsker Hallvard Jensen i gang med å teste et slikt vinterprodukt. (Foto: Paul E. Aspholm).

Vinterfiske på hav er en aktivitet som kan bidra til å strekke ut turistsesongen langs den værrike kysten. Bildet viser forsker Thomas H. Carlsen (Foto: Trond Carlsen).

Kulturhistorie, bygninger og mennesker! Dette er ressurser som inngår som råvarer i en kulturell foredlingsbedrift. Bildet viser en scene fra et opplevelsesprodukt ved Dønnes gård – Dønnesrosen. Dette er et attraktivt og samlende kulturelt tilbud til lokalbefolkning og tilreisende, dokumentert i et forskningsprosjekt ved NIBIO. (Foto: Hilde Andreassen).

Forskere og beitedyr i skjønn forening i Holandsosen, Vegaøyan verdensarvområde. Kulturlandskapsverdier dokumenteres av NIBIO i et av de viktigste kulturlandskapene i Norge som gav Vega verdensarvstatus i 2004. (Foto: Thomas H. Carlsen).

Lokal mat og lokale tradisjoner er etterspurt i markedet. Samarbeid mellom matprodusenter og serveringsbedrifter er avgjørende for å utvikle matopplevelser med autentisitet og særpreg. (Foto: Eva Narten Høberg, NIBIO).